Hans Roslings fremstillinger av helseutvikling i den tredje verden forbløffer alle som ser dem. Det står ikke så ille til i verden som man skulle tro, faktisk går det fremover både her og der - ikke minst i Afrika.
Merkelig nok klarer denne aldrende erkenerden fra Uppsala å trylle statistikk om til underholdende, engasjerende scenemagi.
Hvordan får Rosling det til? Han er utvilsomt en begavet historieforteller. En sånn som alle skulle ønske de hadde hatt som lærer. Men det som får forestillingene til å svinge er måten han bygger historien sin med data. Rene, rake fakta. Han får det til å boble på statistikerens catwalk? tidslinjen.
Data som beveger verden
Men altså, Rosling finner ikke først på en historie som han så illustrerer. Historien han forteller ER sammenhengene han ser mellom datapunktene. Det er de som gjør fortellingene hans interessante? og overraskende? akkurat som virkeligheten innimellom overrasker.
Hva er det som kjennetegner god infografikk?
For det første handler det om å fokusere riktig - å være flink til å fjerne alle detaljer som ikke er kjempeviktige. Jo mer man klarer å velge vekk, jo tydeligere blir budskapet. God infografikk handler om å bygge bro mellom dataene (og eksperter som ikke er så gode på å forklare dem) og folket der ute som gjerne vil vite hva som foregår.
Designer og journalist David McCandless har identifisert fire elementer som må spille sammen:
1 Datagrunnlaget. Harde fakta - med metadata som tid, sted, varighet osv.
2 Idé/historie. Har vi en godt definert målsetning? Hva er det vi ønsker å formidle? Hvilken historie skal vi fortelle?
3 Funksjonalitet. Hva gjør vi for å gjøre dataene tilgjengelige for brukeren?
4 Visuell form. Finnes det en god visuell metafor vi kan bruke? (En hamburger er kanskje riktig hvis vi skal snakke om fast-food ? men et noe svakere valg dersom temaet er det franske kjøkken) Hvilke andre visuelle grep kan vi ta?
Det er først når disse fire elementene klikker på plass at vi blir i stand til å engasjere. Glemmer man å tenke på historien som skal fortelles blir infografikken kanskje pen, men intetsigende. Brukeropplevelsen blir deretter: Noe mangler, ikke lett å si hva, og hvorfor i det hele tatt bry seg?
Man kan også tenke seg at man har spennende data, den gode historien og et snasent formspråk på plass, men denne gangen har man glemt å tenke funksjonalitet. Folk fordufter da også. Note to self: Legg til rette slik at alle kan se og oppleve sammenhengene selv.
(BTW: Hvis man har lyst til å se noen skikkelig dårlige eksempler er det en festlig samling kuratert av The Guardian her (16 useless infographics), og en fin Tumblr-blog her (Terribleinfographics.tumblr.com).
Infografikken er blitt voksen og har fått seg en jobb.
I en periode ble vi bombardert med infografiske løsninger i sosiale medier. Det skulle liksom være klikkfremmende å vise svære tall dandert med symboler og ikoner. Den bølgen er over nå, heldigvis. Det holder ikke lenger å si "Se på meg! Jeg er en infografikk!" Infografikk funker ikke lenger som clickbait. Det er ikke dermed sagt at infografikken er død. Nei, den har bare vokst opp, blitt mer ambisiøs og fått seg en ordentlig jobb.
Én bevegelse den har tatt er fra statisk selvskryt mot mer relevant opplevelse. Tenk bare på Spotify Year in Music - den årlig gjennomgangen av hva du har hørt på - det er en infografisk årsrapport lagd spesielt for deg. Derfor treffer den de fleste rett i fletta, på godt og vondt.
Visualisering for små skjermer gjør at man må forenkle enda mer enn tilfellet er for desktop. Som informasjonsdesigneren Nicholas Felton spør: Trenger man egentlig et digert og dynamisk værkart over halve kloden hver gang man lurer på om det kommer til å regne? Ofte kan et godt plassert symbol for paraply være alt man trenger. Tenk relevans!
Vi har fått mange nye verktøy som gjør det mye lettere å lage visualiseringer basert på datasett, slik at man slipper å bygge alt fra scratch. Blant de beste er Tableau, CartoDB og norske Highcharts (det er ganske utrolig at det sitter en gjeng i Vik i Sogn og leverer infografiske motorer til 67 av 100 selskap på Fortune 100-lista).
Information wants to be free
I Norge, som i andre land - er datasett i økende grad blitt offentliggjort - det betyr at hvem som helst kan laste ned datasett om alt fra tranenes hekkeområder til togstans – og bruke dem til hva man måtte ønske. Faktisk er Norge helt i verdenstoppen når det gjelder å slippe fri offentlige datasett. (nummer 4 i 2014).
I Norge har kanskje særlig VG vært flinke til å lage infografikk basert på åpne datasett. (Et eksempel er grafikken som viser togstopp i 2015 - her kan man drille seg ned i datasettet og finne ut hva som går galt på akkurat din togstrekning).
Store avishus ute i verden (Washington Post, Frankfurter Allgemeine, The Guardian) har for lengst ansatt rene informasjonsdesignere. De jobber i team sammen med journalister og teknologer for å grave etter historier i datasett. De lager kort sagt journalistikk av data. Et av de nyeste og råeste eksemplene på slik tverrfaglig infografikk kommer fra finske Lucify - som basert på data fra UNHCR har lagddenne visualiseringen av flyktningkrisa i Europa.
*Det engelske utrykket "Connecting the dots" har ikke noe godt norsk motsvar ? å "streke opp mellom prikkene" er ikke annet enn en barnelek. Men på engelsk kan "Connecting the dots" bety å oppdage skjulte mønstre. Finnes det noe mer spennende enn det?
- To draw connecting lines between a seemingly random arrangement of numbered dots so as to produce a picture or design.
- To draw logical inferences connecting items of information to reveal something previously hidden or unknown.
