O - jul med din glede og barnlige kjøpelyst. Julaften er få timer unna, og butikkene nærmest overfylt av mennesker. Men blir vi lykkeligere av å handle? Og hva bruker vi egentlig pengene på?
De fleste nordmenn har dratt kortet både en og femten ganger i løpet av førjulstiden. Netthandelen vokser, men kredittkortene går også varme i vanlige, tradisjonelle butikker og kjøpesentre. Hovedorganisasjonen Virke har levert tall som tilsier en vekst i årets julehandel på fem prosent sammenlignet med fjoråret. Slår dette til, vil hver nordmann i snitt bruke i overkant av 10 000 kroner på julehandelen, noe som gir en detaljomsetning i desember på totalt 53 milliarder kroner.
Med kun kort tid igjen til julaften ser prognosene ut til å stemme ganske bra. I løpet av den siste uken har landets kles-, sko- og veskebutikker økt omsetningen sin med 41 prosent sammenlignet med uken før, melder Virke. Kjøkkenutstyr, sport og jernvare ligger på andreplass med 38 prosent, men også øvrige bransjer, som inkluderer salg av mat og drikke, har økt omsetningen sin den siste uken.
Hva så når gavene er åpnet og ribba fortært, Grevinnen har sovnet og flaska er tom. Smaker det like godt av svoren og tilbehøret dagen derpå? Sitter man igjen med en varm og god lykkefølelse, eller er det marerittliknende drømmer i form av blinkende røde tall og svidde bankkort som hjemsøker tankene?
En studie gjennomført av TNS Gallup for Nordea slår fast at seks av ti nordmenn blir glade når de bruker penger på seg selv og andre. Andelen er noe høyere blant kvinner enn menn - sju av ti kvinner svarer ja på dette spørsmålet. Når det gjelder alder, er det personer mellom 18 og 40 år som i størst grad oppgir at shopping gjør dem happy.
Mange vil hevde at det nærmest er opplest og vedtatt at lykke ikke kan kjøpes for penger, men tallene fra undersøkelsen viser det motsatte. Nordmenn blir glade av å bruke penger. Men forskjellig konsum gir forskjellig glede - og dermed ulik grad av lykkefølelse. Tall viser at vi bruker pengene annerledes enn før. Forbruksmønsteret vårt har endret seg, og nordmenn bruker i dag mer penger på opplevelser, reiser og mat enn tidligere.
Lykkeforskning handler også om hvordan vi som mennesker har en tendens til å svinge tilbake til det samme lykkenivået relativt kort tid etter vi har anskaffet oss noe nytt. Dette gjelder enten det er snakk om drømmebilen eller et par nye jeans. Når lykkefølelsen er over, får vi lyst på enda mer. Tingene vi skaffer oss vil altså ikke nødvendigvis løfte oss til et varig høyere lykkenivå - selv om det skulle være snakk om å flytte til drømmehuset med sjøutsikt.
Oppsummert kan vi si at behovet for å unne oss selv og andre noe, er viktig for oss. Det å gi noe til dem man bryr seg om og er glad i er noe de fleste av oss setter høyt. Det gir oss glede, og sånn sett kan man ikke utelukke at det finnes en sammenheng mellom lykke og forbruk.
Men tilbake til hva vi bruker penger på. Uavhengig av handel i butikk eller på nett, her er en oversikt over nordmenns forbruksmønster anno 2014:
- 51% sparer mer enn før.
- 38% betaler ned mer på lån og/eller kreditter.
- 32% bruker mer penger på oppussing av bolig.
- 21% bruker mer penger på ferie.
- 16% bruker mer penger på klær, sko osv.
- 15% bruker mer penger på kafé, restaurant osv.
- 14% bruker mer penger på bil.
- 11% bruker mer penger på smarttelefon, nettbrett osv.
- 10% bruker mer penger på konserter, teater, sirkus osv.
Tallene er hentet fra en Nordea-undersøkelse som ble utført i sommer. Den viser i tillegg at 38% ville brukt mer penger på ferie, og 37% ville brukt mer penger på oppussing hvis de hadde fått mer penger å rutte med.
I Oktan følger vi forbruksforskning og endring i nordmenns kjøpevaner nøye. Det gir kunnskap som er viktig når vi skal rådgi kundene våre. Men i de nærmeste dagene er det julehøytiden som gjelder.
Vi ønsker god jul - med eller uten shopping på agendaen!
