Helen har vært på besøk igjen i forbindelse med “Gi av deg selv”-dagen. Denne gangen har Helen skrevet om hvordan en dag arter seg for en tenåring og bestevennen hennes.
Hver dag våkner jeg opp, halv syv, av at bestevennen min vekker meg med en liten trall. Jeg dulter til bestevennen min og ber om å få sove bare litt til. Ni minutter senere starter bestevennen min å synge den samme sangen igjen, og jeg dulter igjen. Dette mønsteret gjentar seg noen ganger, før jeg skjønner at vi må stå opp. Før bestevennen min og jeg tar en tur på badet, spør jeg bestevennen min: ”hva skjer?”, så forteller bestevennen min meg alt jeg trenger å vite, om hvor sykt mange likes Anna fikk på det nye profilbildet sitt på Facebook, at Alex og Mari endelig har gjort det offisielt at de er kjærester, og ikke minst at det går rykter om at Justin Bieber og Selena Gomez har funnet tilbake til hverandre.
Når bestevennen min og jeg kommer inn på badet, er det første vi gjør å gå på do. Mens vi sitter på do spør jeg bestevennen min: ”hva skjer?” og bestevennen min svarer at Martin ikke har lyst til dra på skolen i dag, og at Henriette skremte lillebroren sin da hun skulle vekke han, så han tisset nesten på seg og begynte å gråte.
Mellom hvert klesplagg vi drar på oss, spør jeg bestevennen min: ”hva skjer?”. Med én sokk på, legger vi oss ned på senga og humrer av videoene bestevennen min viser meg når jeg spør: ”hva skjer?”. Ingenting får oss til å le like godt som små babygeiter som hyler slik at det høres ut som de snakker. Vi tagger Mina i den og sier “dette er så deg!”.
Brødskiven med salami som ligger på tallerkenen min blir satt på vent når jeg bare må spørre bestevennen min: ”hva skjer?”. Etter at bestevennen min har fortalt meg om alle vitsene og de gjenkjennelige quotesene på Instagram, minner bestevennen min meg på at nå er det på tide å gå til skolen. Bestevennen min og jeg har glemt tiden, så brødskiven går i søpla, men det er jo ikke min feil – det var jo bare bestevennen min som var så morsom. Deretter pusser vi tennene i all hast. Med tannkrem og tannbørste i munnen spør jeg bestevennen min: ”hva skjer?”, før vi skyller munnen, hopper oppi skoene, river med oss ytterjakkene og løper til trikken.
Vi rekker å kaste oss på trikken i siste sekund. Bestevennen min har ordnet en ruterbillett til meg mens jeg prøver å få tilbake pusten etter spurten til trikken. I det jeg har rukket å samle meg, oppdager vi at vi står en halv meter fra han vi kjenner litt, som vi ikke har lyst til å prate med. Han har ikke oppdaget oss enda, så nå passer det perfekt for meg å snu ryggen til og spørre bestevennen min: ”hva skjer?”. Bestevennen min og jeg snakker om hva som skjer helt til vi merker at han vi ikke ville prate med, går av trikken. Jeg spør om bestevennen min kan synge noen sanger for meg, og det gjør bestevennen min med glede. Bestevennen min synger en ny sang, som jeg ikke har hørt før. Den fenger skikkelig, så jeg ber bestevennen min legge den til i repertoaret sitt.
Skolen går som alltid. Lange dager, lange timer, men er det én jeg vet alltid kan lysne opp dagen, så er det bestevennen min. Heldigvis har vi hver eneste time sammen, ellers vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg. Når sannsynlighetsregningen blir for vanskelig, befolkningsvekst blir for kjedelig eller læreren blir for mye, kan jeg bare spørre bestevennen min: ”hva skjer?” og alt annet flyr vekk. Når bestevennen min viser meg en video av folk som tryner på trampoline, flytter naturfagslæreren oss fra hverandre, fordi det tydeligvis ikke var relevant for reaksjonslikningene han hadde skrevet opp på tavla. På slutten av timen får vi være sammen igjen, og jeg kan endelig spørre bestevennen min om det jeg har lurt på i tjue lange minutter: ”hva skjer?”.
I friminuttet får vi en melding i gruppechatten til russebussen vår om at Oda har sikret det vanlige bordet i dag og. Vi legger fra oss tingene våre der, før vi går i kantinen for å sjekke hva som lukter så godt over hele skolen. Taco, selvfølgelig, det er jo taco-fredag. Vi konkluderer med at jeg er skrubbsulten, etter at bestevennen min har brukt hele skoledagen på å vise meg tasty-videoer av deilige quesadillas med alt for mye smeltet ost. I det vi skal forsyne oss, informerer bestevennen min meg om at jeg bare har 17 kroner igjen på bankkontoen. Heldigvis klarer bestevennen min å overtale pappa til å vippse meg hundre kroner.
Etter at bestevennen min og jeg nesten har blitt påkjørt på vei hjem fra skolen fordi vi var for opptatte av å snakke om hva som skjer til å tenke over om det var grønn mann eller ikke, legger vi oss på sengen og jeg spør bestevennen min: ”hva skjer?”. Små barn som krangler med foreldrene sine, “How I Met Your Mother”-bloopers og små valper i kostymer. Tiden går fort når man har det gøy, og plutselig er det middag. Vi har ingen tid å miste, jeg har tross alt en matteprøve denne uka som krever min oppmerksomhet, så det er bare love mamma at vi faktisk skal øve, ikke snakke oss bort, hive i seg noen fiskekaker og finne frem bøkene.
Linjalen og passer ligger klar til pugging, bestevennen min har funnet frem kalkulator og notatene, men før vi starter må jeg bare spørre bestevennen min: ”hva skjer?”. Bestevennen min forteller meg alt det morsomme som skjer, det er ingen ende. Hver gang jeg sier at vi må begynne å øve snart, skal bestevennen min bare fortelle meg hva som skjer én gang til. Vi glemmer oss blant sinte kokker og sjarmerende videoer av promposals, og før vi vet ord av det har vi gått inn i transe og ligger plutselig på sengen og snakker om hva som skjer. Slik går kvelden, og når vi er helt klare for å legge oss, er det bare én siste ting jeg må gjøre før vi kan si god natt. Jeg spør bestevennen min: ”hva skjer?”.
Jeg elsker bestevennen min. Bestevennen min vet alt. Vi er BFF’s. Best friends forever. Helt til bestevennen min blir gammel og ubrukelig. Da er det bare å skaffe seg en ny og bedre bestevenn.
Relaterte innlegg
Nesten 100 grunner for å klemme mobilen hver dag!
